Botanisk hage
Botanisk hage – Oslos grønne oase
Botanisk hage i Oslo er en vakker og fredelig park midt i byen, hvor besøkende kan oppleve et mangfold av planter fra hele verden. Hagen ble grunnlagt i 1814 og er Norges eldste botaniske hage, en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Den fungerer både som et sted for rekreasjon og som et senter for forskning, undervisning og bevaring av truede plantearter.
En levende samling av planter
Botanisk hage dekker 150 mål og inneholder over 5 500 plantesorter fra ulike økosystemer. Her kan du spasere gjennom grønne lunder, fargerike blomsterbed og eksotiske veksthus, noe som gjør hagen til en perfekt pause fra byens travle liv.
Høydepunkter i Botanisk hage
1. Arboretet
🌳 Samling av trær fra Norge og andre deler av verden, organisert etter ulike klimasoner.
🌿 Noen av trærne er over 200 år gamle, og gir hagen et historisk preg.
2. Vikinghagen
🛡 En rekonstruert vikinghage som viser planter brukt til mat, medisin og håndverk i vikingtiden.
🌾 Lær om vekster som ble dyrket for over 1000 år siden i Norge.
3. Palmehuset og Victoriahuset
🏡 Palmehuset – Et vakkert viktoriansk drivhus med planter fra tropiske og middelhavsklima.
💦 Victoriahuset – Hjem til gigantiske vannliljer og regnskogplanter, som gir innblikk i Amazonas' økosystem.
4. Fjellhagen
🪨 Alpine planter fra høyfjellsområder, vakkert arrangert blant steiner og små fossefall.
🌸 Sjeldne og truede planter som trives i kaldt klima.
5. Duftenes hage
🌿 En sansehage med aromatiske planter, spesielt designet for at besøkende skal kunne lukte og berøre plantene.
Mer enn bare en hage
Botanisk hage er også et senter for forskning og bevaring, hvor forskere jobber med å beskytte Norges truede plantearter og studere klimaendringenes påvirkning på plantelivet. Hagen spiller en viktig rolle i formidling av kunnskap om biologisk mangfold og bærekraft.
Praktisk informasjon
📍 Beliggenhet: Tøyen, Oslo
🕒 Åpningstider: Åpent hver dag, hele året (varierer etter sesong).
🎟 Inngang: Gratis adgang (veksthusene kan ha en liten avgift).
🚆 Hvordan komme seg dit:
T-bane linje 5 til Tøyen stasjon (5 minutter å gå).
Buss og trikk stopper i nærheten.
Hvorfor besøke Botanisk hage?
✅ Utforsk et fantastisk utvalg av planter fra hele verden.
✅ Besøk historiske veksthus med tropiske og eksotiske planter.
✅ Nyt en avslappende spasertur i naturskjønne omgivelser.
✅ Lær om vikingtidens planter og medisinske urter.
✅ Perfekt for naturelskere, familier og fotografer.
Enten du leter etter et rolig sted å slappe av, en vakker tursti eller muligheten til å lære mer om plantelivet i Norge, er Botanisk hage et must å besøke i Oslo! 🌿🌸✨
Botanisk hage – et levende museum
Over 4500 planteslag fra hele verden. Hagen er inndelt i flere tematiske avdelinger inkludert to veksthus.
I tillegg til å være en av de mest kjære destinasjonene i Oslo, brukes hagen i undervisning, formidling og forskning. Gjennom hagen formidler vi kunnskap om mangfoldet i planteriket og verdien av at dette bevares.
Utforsk hagens avdelinger
Alle plantene i hagen er fordelt på tematiske avdelinger, inkludert veksthusene Victoriahuset og Palmehuset
Om Botanisk hage
Botanisk hage ble opprettet i 1814 og omkranser ærverdige Tøyen hovedgård i Oslo.
Navnet Tøyen er avledet av det norrøne "Todvin", som man mener betyr "gjødslet eng". Navnet vitner om fruktbar jord og at det var bosetning her allerede før vikingtiden. I middelalderen tilhørte gården Nonneseter kloster. Kong Frederik VI kjøpte gården som en aktuell tomt for Universitetet i Oslo i 1812, men universitetet ble bygget ved Karl Johans gate. Istedet ble Botanisk hage lagt til Tøyen hovedgård.
I 1814 ble Christen Smith (1775-1816) oppnevnt til professor i botanikk og økonomi ved Norges nyopprettede universitet, ”Det Kongelige Frederiks Universitet”. Med stillingen fulgte et ansvar for å bygge opp og bestyre en botanisk hage i Christiania. Smith fikk aldri anledning til å sette sitt preg på hagen, da han døde under en ekspedisjon i Kongo allerede i 1816. Lenge hadde Botanisk hage et levende minne om hagens første bestyrer, en kanaripalme dyrket fram fra frø han sendte hjem fra en botanisk oppdagelsesreise til Kanariøyene i 1815. Palmen døde i år 2000.
I 1814 startet arbeidet med å anlegge den botaniske hagen. Gartner Johan Siebke ble hentet fra den botaniske hagen i København for å lede dette arbeidet. Siebke var inspirert av den engelske landskapsstilen som var rådende innenfor norsk hagekunst fra slutten av 1700-tallet. Planen nedenfor er fra 1823 og viser svungne veier innenfor en stram, oval ramme av sammenhengende trebelter. Hovedgårdens gamle atkomst gjennom alleen fra sør ble beholdt. Planen ble i hovedsak gjennomført og kan fortsatt anes i anlegget, selv om en rekke endringer har kommet til. Området har eksempelvis blitt utvidet fra 75 daa til 150 daa.
Dagens samlinger omfatter anslagsvis 45 000 planter av ca. 5 500 ulike arter og sorter. Plantesamlingene brukes i undervisning, formidling og forskning. Hagen bevarer truete og sårbare norske planter i frøbank og holder i tillegg levende bestander av noen utvalgte arter fra Oslo-området. Hagens plantesamlinger er fordelt på hovedavdelingene Arboretet, Systematisk hage, Fjellhagen, Urtehagen, Oldemors hage, Dufthagen og Osloryggen samt veksthusene Victoriahuset og Palmehuset. Samlingene er registrert i en database som også er tilgjengelig for publikum på internett.
Finn plantene i Botanisk hage
Botanisk hages Venner
Samling og bevaring
Botanisk hage er en vitenskapelig samling av 4500 planteslag. Truede arter tas vare på gjennom såkalt ex situ-bevaring og Den Nasjonale frøbanken. Vi utveksler også frø med botaniske hager verden over. Hagen er med i Nasjonalt nettverk for botaniske hager.
Lær mer om plantene
Vi er glad i alle plantene våre, men enkelte fortjener litt ekstra oppmerksomhet og har fått sine egne presentasjoner. Hageutforskeren er en database med alle hagens planter med kart.
Botanisk hages Venner
Venneforeningen fremmer kjennskap til og interesse for Botanisk hage, samt styrker og støtter hagens aktiviteter. De gjør et utrettelig arbeid for hagen.
Botanisk hages avdelinger
Hagen er inndelt i tematiske avdelinger, fra tropisk regnskog til alpint fjell-landskap. Klikk deg inn for å lese mer om avdelingene.
Arboretet
Arboretet er samlingen av alle trær og busker i botanisk hage. Det dekker altså det meste av hagens areal, og omgir alle de øvrige hageanleggene. Uansett årstid finner du noe vakkert og beroligende å hvile øynene på blant hagens busker og trær.
Arboretet inneholder over 1300 arter, underarter og kultivarer av trær og busker. Og det vokser mer enn 1900 trær og busker her.
Siden hagen ble anlagt for over 200 år siden, er trærne blitt plantet etter et visst system. Det betyr at trær i samme familie oftest vokser nær hverandre.
På en spasertur i arboretet kan du oppleve fantastisk blomstring til forskjellige årstider, blant annet hos kirsebær, gulved, duetre, robinia, trompettre, lind, svarthyll og skjærsmin. Tidlig om våren kommer mange for å beundre magnoliatrærne som blomstrer med store blomster på bar kvist.
I de vestvendte skråningene mot Sars’ gate vokser bartrær. Valnøtt-trærne, med sine halvmeterlange «rogneblad», bidrar til et eksotisk preg i den samme skråningen. Hagens hvite morbærtre finnes også her.
Et av hagens eiendommelige treslag er tempeltre, Ginkgo biloba. Det kommer fra ØstAsia. Det finnes kun én art av tempeltre, og dens nærmeste slektning i dag er konglepalmene. Deres felles stammor levde for 300 millioner år siden. Eksemplaret ved Victoriahuset ble plantet i 1870. Et annet "levende fossil" er urtidstreet, Metasequoia glyptostroboides. Slekten var beskrevet fra fossilt materiale, og man antok at den var utdødd inntil arten ble funnet lys levende i et bortgjemt dalføre i Kina i 1946.
1/3
Foto: Ragna Bruland
Les mer om utvalgte planter
Victoriahuset
Victoriahuset på Tøyen ble åpnet i 1876 og er som en tidskapsel fra 1800-tallet. De fleste botaniske hager i Europa var opptatt av å dyrke og vise den gigantiske nøkkerosen fra Amazonas. Dette var lenge før folk flest fikk mulighet til å reise og oppleve eksotiske blomster – eller se dem på TV.
Victoriahuset er åpent 10-21 fra 1.april til 30.september. Fra 30. september til 31. mars er det åpent 10-17.
I midtrommet finner du bassenget med nøkkeroser. Vi dyrker arten Victoria cruziana eller krysninger mellom den og Victoria amazonica. Er du heldig, kan du også oppleve lotus i blomst. Ellers i rommet er det mest nyttevekster fra tropiske strøk, der klimaet er varmt og fuktig. Du kjenner dem fra kjøkkenet, men vet kanskje ikke hvordan plantene ingefær, kaffe og kanel ser ut i naturen.
Rommet til høyre når du kommer inn er viet planter fra subtropiske strøk. Noen kaster bladene når det er tørt, og noen overlever som knoll under bakken. Botanikere ved Naturhistorisk museum arbeider med å beskrive og kartlegge floraen i det østlige og sørlige Afrika. Mange nye arter er beskrevet. Noen er utrydningstruet og fins kanskje kun i kultur her på museet. I dette rommet dyrker vi noen av dem.
Rommet til venstre viser et utsnitt av plantelivet i regnskogens trekroner, i tillegg til kjøttetende planter langs den ene veggen. Planter som lever i trekronene kalles epifytter. Mange av dem er orkidéer eller ananasslektninger.
Dronningen av nøkkeroser
Victorianøkkerosen er oppkalt etter dronning Victoria. Arten Victoria amazonica vokser i Amazonas på grunt vann i stille bakevjer. Den er blant verdens mest hurtigvoksende planter. Et blad kan øke sin diameter med 35 cm på et døgn og kan holde vekten av et barn. Blomsten åpner seg bare to netter. Første natt er den hunnlig, neste er den hannlig. Det finnes tre arter victorianøkkeroser, Victoria cruziana fra Paraguay, V. amazonica, som tidligere ble kalt V. regia, og V. boliviana. Den siste hører hjemme i Bolivia, hvor den vokser i våtområder tilknyttet Amazonas. Arten ble først beskrevet i 2022. Bladene kan bli opptil 3,2 meter brede og er de største i slekten. Den er altfor stor til at vi kan dyrke den her.
Forfatteren Johan Borgen (1902-1979) skrev novellen «Victoria Regia» (1954) der deler av handlingen er lagt til vårt veksthus.
Les mer om utvalgte planter
Palmehuset
Palmehuset ble åpnet i 1868 og er et av Norges eldste veksthus. Det består av tre deler.
Palmehuset er åpent 10-21 fra 1.april til 30.september. Fra 30. september til 31. mars er det åpent 10-17.
I midten finner du en evolusjonsutstilling som gir deg et innblikk i hvordan plantene har utviklet seg gjennom millioner av år. Her ser du konglepalmer, som oppsto før det fantes blomsterplanter på jorda. Her kan du også se en Wollemia nobilis, som ble oppdaget så sent som i 1994 nær Sydney, Australia. En rød sandstein med 50 millioner år gamle bladfossiler ble hentet fra Svalbard i 2017 og stilt ut her i Palmehuset. Det er bemerkelsesverdig at bladene ser ut nesten akkurat som bladene på dagens løvtrær.
I den høyre delen finner du vekster som hører hjemme i områder med middelhavsklima. Her kan du f.eks. oppleve kamelia- og appelsinblomstring midt på vinteren.
I den venstre delen vokser kaktus og andre sukkulenter fra ulike deler av verden. Her er det alltid tørt, mens det kan være kaldt om natten og svært varmt om dagen.
Palmehuset er oppkalt etter en kanaridaddelpalme, kjent som Smiths palme, som vokste her i Botanisk hage fra 1815 til vinteren 2000, da den knakk og døde. Palmen stammet fra et frø som ble samlet på Kanariøyene av Botanisk hages første bestyrer, Christen Smith. Den trivdes så godt på Tøyen at det måtte gjøres mange tiltak for at den skulle ha plass til å vokse, blant annet ble taket forhøyet. Smiths palme var en av hagens hovedattraksjoner inntil den forsvant.
Fjellhagen – vårt vakre fjell-landskap
Et landskap i miniatyr med steinete rygger, topper og skrenter omgitt av gresskledde daler og skråninger. Terreng, vann og planter spiller sammen for å gi et inntrykk av det store mangfoldet av planter som finnes i fjellområder over hele verden.
Den rikeste blomstringen finner sted om våren og forsommeren, men det vil gjennom hele sesongen alltid være noen planter som står i blomst eller frukt. De aller fleste plantene er dyrket fram fra frø samlet i naturen. Alle er flerårige og tas ikke inn om vinteren. Vanligvis finner du mellom 1500 og 1700 ulike planteslag i Fjellhagen.
Anlegget ble åpnet i 1968 og er inspirert av fjellhager i Alpene. Den er geografisk bygd opp, slik at planter fra samme verdensdel i hovedsak vokser sammen. Europa er nederst, Asia i midten og Amerika øverst. Les mer om inndelingen på oversiktsskiltene øverst og nederst i hagen.
Bekken er kunstig anlagt, med vann som resirkuleres. Den ender i en liten foss som renner ut i fjellhagedammen. Dammen utgjør bindeleddet mellom Fjellhagen og de andre avdelingene Slåttemarken og Osloryggen. Fjellhagen er et område i kontinuerlig utvikling. Planter prøves ut her. Ikke alle klarer seg i det lange løp, så planteutvalget endres og finjusteres. Området utvides stadig med nye felt.
Lang historie
I 2019 er det 30 år siden Fjellhagen offisielt ble åpnet, 4. juni 1989. Planene om en fjellhage for Botanisk hage kan imidlertid spores helt tilbake helt til 50-tallet.
Anleggsarbeidene ble startet i høsten 1968 under ledelse at daværende bestyrer av Botanisk museum, professor Rolf Berg. Mange av elementene i hagen – som bekker, små fossefall og dammer – er kunstig konstruert og ble utført av hagens ansatte. (Se bilder fra anleggsprosessen i bildekarusellen under).
Kilde: Botanisk hage 1814-2014 – Historien om en hage, av Liv Borgen (Press)
Myra i Fjellhagen
En bit av en næringsfattig myr i Oslomarka ble flyttet til Tøyen i 1985. Den finner du ved dammen nederst i Fjellhagen, og her vokser mange vanlige norske planter i lyngfamilien, som blåbær, tyttebær, røsslyng, pors og finnmarkspors.
Skandinavisk rygg
På Skandinavisk rygg viser vi ikke bare plantene som vokser i skandinaviske fjell – vi viser også selve fjellet. Forskjellige bergarter vil danne forskjellige jordsmonn, og derfor vil også vegetasjonen variere. Noen planter trives i berggrunn av granitt, mens andre foretrekker skifer. Steinene i dette området er hentet fra mange steder i Norge.
Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom botanikere, geologer og gartnere. I tillegg til å vise plantene, ønsker vi å gi et innblikk i de underliggende forholdene som skaper karakteristiske naturtyper. Deler av anlegget er myrmark, andre er grus og sand. Slike variasjoner i grunnforhold er en viktig betingelse for utviklingen av biologisk mangfold.
Fjellplanter vokser langsomt. Beliggenheten på Tøyen er ikke optimal for arter som bergfrue, men vi har dyktige gartnere som gjør det de kan for å få dem til å trives. Andre fjellplanter vi dyrker her er norsk malurt, bergjunker og finnmarkssvineblom, som bare har ett naturlig voksested.
Kjenner du Norges nasjonalblomst?
Visste du at bergfrue, Saxifraga cotyledon, er Norges nasjonalblomst? Nitimens lyttere stemte fram røsslyng til den samme tittelen på 1970-tallet. Men da hadde botanikerne for lengst valgt bergfrue, som er sjelden utenfor Norge. Den kalles også fjelldronnig og er fylkesblomst for Møre og Romsdal.
Marmor ikke populært
Marmor danner et jordsmonn med høy pH og få andre næringsemner enn kalsium. Bare noen få planter har tilpasset seg et så sært og næringsfattig vekstmiljø. Disse slipper imidlertid konkurranse, så de får ha hele marmorområdet for seg selv. Vår marmor kommer fra Velfjorden i Nordland, der du finner Norges største steinbrudd.
Verdens minste tre
Musøre er en plante i vierfamilien. Den regnes som verdens minste tre. Det blir ikke mer enn 5 cm høyt. Det er tilpasset barske arktiske og subarktiske forhold og finnes oppe på snaufjellet over 1500 moh i Sør-Norge, mens den kan forekomme helt ned til strandkanten i arktiske områder i nord og på Svalbard.
Utvalgte planter og geologi
Osloryggen
Foto: Ragna Bruland
På Osloryggen vokser flerårige planter som hører hjemme i hovedstaden. De er typiske for
de solrike skråningene rundt byen og øyene og kystlandskapet i indre Oslofjord. Fjorden og den skjermede beliggenheten gjør klimaet litt varmere om våren og høsten enn andre steder på Østlandet.
Om våren blomstrer blåveis, kubjelle, hvitveis, gulveis, marianøkleblom og liljekonvall. Fargerike innslag i juni-juli er lilla blodstorkenebb, blå dragehode, kremhvit knollmjødurt og gul krattalant. Velsmakende og duftende innslag er villløk, bakketimian og bergmynte. Noen av de omtrent 100 artene på Osloryggen er truet i naturen. Voksestedene deres er utsatt for gjengroing og slitasje som følge av økt ferdsel.
En av Botanisk hages viktige oppgaver er å ta vare på levedyktige bestander av disse truede artene. Botanisk hage er en «levende genbank» for dvergtistel, hvitmure, ertevikke, bakkekløver, dragehode og flere andre sjeldne plantearter i områdene rundt indre Oslofjord.
Lakrismjeltblåvingen
På Osloryggen finner du planten lakrismjelt, som trives i solvarm og steinete, næringsrik jord. En meget sjelden blå sommerfugl, lakrismjeltblåvinge, er helt avhengig av denne planten. Larvene lever bare på lakrismjelt. De voksne sommerfuglene lever på blomsterenger i nærheten av lakrismjelt. Ingen vet om det fortsatt finnes lakrismjeltblåvinge eller om den er utdødd i Norge.
Utvalgte planter
Urtehagen
Foto: Ingunn Cecilie Jensen
Fellesnevneren for det som vokser i Urtehagen er at de har vært brukt som nyttevekster. Her finner du planter som har vært brukt til krydder, medisiner, tekstiler og farging. Krydderurter vekker appetitten og letter fordøyelsen. De fleste krydderplantene har også vært brukt som legeplanter
Mange stammer fra de gamle sivilisasjonene ved Middelhavet og ble ført nordover i middelalderen av munker og handelsreisende. Munkene var flinke til å lære vanlige folk å dyrke og bruke lege- og krydderplanter. Noen av disse plantene har senere forvillet seg og blitt en del av norsk flora.
Urtehagen består av flere ulike deler. Øverst ved lysthuset vokser blant annet amerikanske arter, fiberplanter, fargeplanter og giftplanter. Anlegget i midten er en korshage etter mønster av gamle klosterhager. Plantene her har vært vanlige i europeiske kloster og apotekerhager.
Nederst i anlegget finner du en kjøkkenhage, der det dyrkes gamle kornsorter, tradisjonsrike grønnsaker og andre matplanter. Urtehagen er aller finest på sensommeren.
Tørste mennesker
På begge sider av inngangsportalen til Urtehagen vokser humle. Humle inneholder et naturlig bitterstoff og har vært brukt i ølbrygging i mange hundre år. Den har også hatt en rekke andre bruksområder – blant annet som søvnmiddel og tobakkssurrogat.
Foto: Ragna Bruland
Tørste hester
Steinen i midten av korshagen, som nå er en fontene, sto tidligere på gårdstunet. Da var den drikkekar for hestene som gjorde grovarbeidet på Tøyen hovedgård. Da den siste hesten forsvant i 1960, ble steinen gitt til apotekerhagen på Norsk folkemuseum, der den var til Urtehagen ble anlagt i 2007.
Hvorfor er noen planter giftige?
I den øverste delen av Urtehagen vokser giftige planter. Du finner også giftplanter ellers i hagen. Dette er en av grunnene til at det ikke er lov å berøre plantene.
For å overleve i en tøff verden med sultne dyr har mange planter utviklet forsvarsmetoder som torner, pigger og kjemiske forbindelser. Giftplanter inneholder stoffer som beskytter dem mot å bli spist av insektlarver og beitende dyr. Disse giftene kan føre til alvorlig helseskade hos mennesker. Mange av giftplantene har vært kjent og brukt siden Oldtiden. Flere giftstoffer kan brukes som medisin i riktige doser. Dette gjelder f. eks. revebjelle og belladonnaurt.
Prikkperikum i brennevinet
Perikum kalles i Norge også johannesurt, som er det svenske navnet. Blomsterknoppene og de gullgule blomstene inneholder et pigment som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene. Blomstene legges på brennevin, som da får rød farge. Perikumbrennevin var vanlig over hele landet til langt inn på 1900-tallet. Smaken var stram og bitter, men perikumbrennevinet ble betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Perikum-te ble drukket mot snue, blærekatarr og sengevæting. Perikumolje ble også brukt som gromiddel på sår. (Kilde: Rolv Hjelmland, urtekilden.no)
Her finner du Urtehagen
Utvalgte planter
Dufthagen
Denne lille sekskantede hagen byr på nytelser for luktesansen. Alle plantene her dufter, noen i blomsten, andre i bladverket eller andre deler av planten. Duftplantene er plantet i høye bed, som gjør dem særlig godt tilgjengelig for rullestolbrukere og svaksynte. Her er det lov å berøre plantene.
Noen av duftstoffene i planter blir brukt i industrien f.eks. mentol fra mynter og thymol fra timian. De tilsettes som smaks- og duftstoffer i drops, konfekt, likør, såpe, tannpasta og hostesaft. Mange av plantene i Dufthagen er kjente krydderplanter som basilikum, rosmarin, bergmynte, merian, sar og estragon.
Plantenes duftstoffer er først og fremst eteriske oljer som er flyktige og fordunster lett. Planter som er rike på eteriske oljer inneholder ofte også andre stoffer med fysiologisk virkning på menneskekroppen. Mange av plantene i Dufthagen har derfor vært brukt som legeplanter.
Hvorfor dufter plantene?
Duftstoffer i plantene har som oppgave å tiltrekke eller frastøte dyr. Insekter blir lokket til planten for å sikre pollineringen. Avskrekkende duft er en del av plantenes forsvarsverk mot parasitter og andre skadeorganismer. De velduftende plantene dominerer i Dufthagen.
Klikk på bildene for å bla
include:image-listing: resource not found: /besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/dufthagen/bilder/liste
Her finner du Dufthagen
Oldemors hage
Oldemors hage er både en sansehage og en levende genbank. Her vokser gamle prydplanter som har vært populære hagestauder, staude en fler-årig plante, men som nå sjelden er å finne i handelen.
Plantene i Oldemors hage er flyttet fra hager i Østlandsområdet. Kriteriet for utvelgelsen var at de skulle ha en kjent historie fra 1950-tallet eller tidligere.
Slike gamle hageplanter har stor biologisk verdi. Gjennom lang tid har de tilpasset seg det lokale klimaet. Derfor har de egenskaper som kan mangle hos moderne sorter som selges i dag.
Oldemors hage er utformet og tilrettelagt for rullestolbrukere og personer med demens
Det sentrale området er avskjermet med gjerde, porter og busker slik at de besøkende trygt kan rusle på egen hånd, selv om de kan ha problemer med å orientere seg. Anlegget er bygget opp med gammeldagse benker, lysthus og stakittgjerde. Kombinasjonen av slike synsinntrykk og velkjente dufter fra barndommen kan vekke slumrende minner og danne utgangspunkt for gode samtaler.
Staudene i Oldemors hage er ordnet etter geografisk opprinnelse. Du finner eksempelvis hageaurikler, iris, dagliljer, peoner, floks, såpeurt og asters. Utenfor stakittgjerdet finner du tradisjonelle fruktsorter, humle og også noen gammeldagse roser
Primula er prima
Om våren finner du et vell av aurikler, også kjent som primula, i ulike farger og fasonger i Oldemors hage. Opphavet til denne populære stauden er en naturlig krysning av to primula- arter som ble funnet i Østerrike i 1576.
Interessen for hageaurikler vokste voldsom, også i Norge. I 1913 fantes over 100 ulike sorter av aurikler på Hadsel prestegård i Nordland.
Godlukt ved kjøkkentrappa
Abrodd er en aromatisk busk som har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet. Mange steder ble det plantet abrodd ved fjøsdøra eller kjøkkentrappa. Ved å stryke hendene gjennom planten ble man kvitt fjøslukten.
Fra Thor Heyerdahls hage
Thor Heyerdahl vokste opp i Larvik. Fra familiens hage ble det hentet planter til Oldemors hage. Derfor kan du i dag beundre dagliljer og kjempekrager som Thor Heyerdal vokste opp med. Du finner dem i Vestfoldavdelingen ved lysthuset. Kjempekrage er en form for prestekrage.
Klikk på bildene for å bla include:image-listing: resource not found: /besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/oldemorshage/bilder/liste
Her finner du Oldemors hage
Systematisk hage
I Systematisk hage er alle planter plassert etter hvor de hører hjemme på livets tre. Det vil si at slektskapsforholdene er avgjørende og at arter som er beslektet vokser nær hverandre. Anlegget er bygget om og forenklet de siste årene, blant annet fordi botanikerne har lært mye nytt gjennom DNA-analyser.
I denne delen av hagen finner du også to grunne basseng. Det ene har nøkkeroser, mens det andre har andre typer vannplanter. Systematisk hage blir mye brukt av skoleklasser og studenter som lærer om plantefamilier, pollinering og frøspredning. Det er til sammen ca 600 arter i Systematisk hage. Av disse er 60 ettårige, som betyr at de må dyrkes fram og plantes ut på nytt hvert år.
Søk ly for regnet
Mellom Systematisk hage og Dufthagen finner du Hagehuset, som brukes til undervisning av skoleklasser. Hvis det er ledig, er du velkommen til å søke ly for regnet eller spise matpakka di her.
Du vil ikke tro det...
Du blir kanskje overrasket over å finne eksotiske planter som pasjonsblomst (se bilde under), kiwi, kaktus og palmer i denne delen av hagen.
Klikk på bildene for å bla
include:image-listing: resource not found: /besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/systematiskhage/bilder/liste
Her finner du Systematisk hage
Gamlehagen
Foto: Guri Dahl
Gamlehagen er anlagt på 1950–tallet som en formalhage av den typen som var på mote i Europa før Botanisk hage ble anlagt tidlig på 1800-tallet. Karakterisk for denne hagetypen er innslag som formklippede hekker og trær, springvann og skulpturer, samt gangveier og plener i geometriske mønstre. Resten av Botanisk hage er anlagt i engelsk hagestil som streber mot å etterligne naturen.
Gamlehagen er et fint område for kontemplasjon. Du finner den på sydsiden av Tøyen hovedgård, omgitt av lindehekker.
Fire årstider
De små skupturene omgitt av buksbom midt i Gamlehagen representerer de fire årstider. De er kopier av skulpturer fra en hage på Toten og er inspirert av antikkens greske kunst.
Slåttemarka
Slått som driftsform har vært vanlig over hele landet i mange hundre år. Langvarig og kontinuerlig høsting av mark for å skaffe høy til dyrefôr har ført til at slåttemarker har utviklet seg til en egen naturtype, som skiller seg fra landskapet omkring.
Slåttemarken er ofte svært artsrik - faktisk regnes den for å være en av de mest artsrike naturtypene i Norge. Med det store mangfoldet av planter følger også et stort mangfold av insekter. Flere sommerfuglarter, humler og bier er avhengige av de gamle blomsterengene våre.
For å opprettholde naturtypen og det biologiske mangfoldet er det nødvendig med regelmessig slått, men store forandringer har skjedd i norsk landbruk etter 1950 og kunstgjødsel, traktorer og tilsåing av gress har ført til at gamle slåtteenger nå er truet.
For å sikre mangfoldet er det utarbeidet en Handlingsplan fra Direktoratet for naturforvaltning, og slåttemark ble i 2011 erklært som såkalt Utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Dette innebærer at engene får en viss beskyttelse mot ødeleggende inngrep. Miljøforvaltningen gir også tilskudd til drift, restaurering og riktig skjøtsel. Støtte gis kun til enger som ikke er oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og sjeldent eller aldri gjødslet.
Vi tester ut ulike metoder for å anrette eng på. Hvilken fungerer best? Følg med utover året.
Forskjell på slått og beite
Beiting blir i dag i ofte brukt som erstatning for slått for å holde landskapet åpent, men når formålet er å bevare naturtyper og arter som er slåttebetinget er beiting en dårlig erstatning. Slåttemarker har høyere artsmangfold per m2 og større bestander av flere truete engarter enn beitemarker har.
Etter slått blir høyet raket sammen og tørket; dermed får ikke jorden ny næring, og slåttemarka blir næringsfattig. På en beitemark, derimot, gjødsler dyrene engen mens de oppholder seg der.
Under slåtten blir alle plantene kuttet i samme høyde, enten de heter smørblomst eller prestekrage. ”Ljåen er lik for alle” er forklaringen på det høye antallet arter av planter som er knyttet til slåttemark. Ved å bruke ljå, eller tohjuls slåmaskin, unngår man belastningen som tråkk av beitedyr utgjør, samtidig som alle planter blir kuttet ned til lik lengde. Dette gjør at arter som er konkurransesvake får en bedre sjanse til å klare seg.
Ved beiting vil beitedyra plukke ut godbitene og la andre planter stå igjen. Husdyr bruker syn, lukt og smak for å finne de plantene de liker. Smørblomst, tistler, nesle og høymol smaker vondt eller stikker, og står ofte igjen etter dyrene.
Blomster i denne slåttemarken
Vår slåttemark er ikke naturlig: Her var det gjødslet plen i 2012. Jord og ugress er fjernet, og næringsfattig jord og grus er ført hit. Frø er samlet fra slåttemarker i Nordmarka og i Aurskog-Høland og dyrket opp her på Tøyen. Artsutvalget er karakteristisk for slåttemark i Oslo og Akershus.
Noen av de vanlige artene i enga er: ryllik, prestekrage, engknoppurt, tepperot, dunkjempe, smalkjempe, legeveronika, engtjæreblom, marianøkleblom, gullris, engnellik, blåklokke, rødknapp, tiriltunge, flekkgrisøre, hvitkløver, rødkløver, knegras, finnskjegg, sauesvingel, rødsvingel, gulaks m.fl. Sjeldnere arter i vår eng er hjertegras, småengkall, solblom, kattefot, enghaukeskjegg, grov nattfiol, jonsokkoll, brudespore og bakkesøte. Engen ligger i en skråning, og arter som blåknapp og ballblom vokser derfor nederst, hvor det er mest fuktig.
Lag din egen slåttemark
Er du lei av å klippe plen, og har du lyst til å lage din egen lille blomstereng? Du kan samle frø fra naturen, men det må være i samme del av landet. Gå inn på nettsidene til Naturhistorisk museum og søk på «slåttemark»,så finner du oppskriften.
Her finner du slåttemarken
Lag din egen eng!
Lær hvordan du anlegger din egen blomstereng
Forsøksfelt
Vi tester ut ulike metoder å anrette eng på
Risiko-bedet
Foto: Ingunn Cecilie Jensen
Rødlista er en liste over arter som er truet i Norge, mens svartlista tar for seg innførte arter som sprer seg så mye at de blir en trussel mot det opprinnelige biologiske mangfoldet. I dette bedet kan du se eksempler fra begge disse listene – truede arter vi ønsker å bevare, og uønskede arter vi helst vil redusere eller bli kvitt.
Botanisk hage er sterkt engasjert i arbeidet for å beskytte og bevare truede plantearter. Vi arbeider med formidling om truslene for vårt stedegne mangfold. Vi har en frøbank for sårbare og truede arter, og opparbeider og vedlikeholder levende bestander av flere av de plantene som er truet i Oslo-området. Dessuten er vi engasjert i arbeidet med å utrydde de mest problematiske svartelisteartene, særlig på øyene i indre Oslofjord.
Stoppes av sement
I svartelistebedet står plantene i sementrør for å hindre at de sprer seg ved å sende ut utløpere under bakken. Når blomstene visner, fjernes de før de rekker å sette frø – og alt avfall fra disse plantene behandles som avfall og holdes langt unna komposten!
Vakre, men påtrengende
Mange av plantene på svartelista ble innført til Norge som vakre og robuste hageplanter, f.eks. rynkerose, lupiner og kanadagullris. Dessverre er de så robuste og livskraftige at de kan ta helt overhånd. De har spredt seg langt utenfor hagegjerdet og ut i den ville norske naturen, hvor de fortrenger plantene som opprinnelig vokste der. Siden de er vakre og lettstelte, er det ikke lett å overbevise hageeiere om at de utgjør en trussel.
Foto: Kristina Bjureke
Her finner du rødliste- og svartlistebedet
Vikinghagen
Foto: Axel Dalberg Poulsen
Vikinghagen er kanskje den mest kunstneriske avdelingen i Botanisk hage. Den ble innviet i jubileumsåret 2014, muliggjort av en gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Du finner Vikinghagen i området nedenfor Fjellhagen, mot Jens Bjelkes gate. Inne i en skipsformet, 33 meter lang tidsmaskin kan du studere planter, stein og dyr som ble brukt i vikingtiden. Vikinghagen er et permanent utendørs anlegg som ble utviklet i samarbeid med søstermuseet Kulturhistorisk museum. Et besøk er også en sanselig opplevelse i et unikt og annerledes hageanlegg, som blant annet omfatter en hampplante i bur.
Vikinghagen bringer deg tilbake til vikingtiden (793–1066 e. Kr.), som er en viktig periode i vår skandinaviske kulturarv. Det er også et av de mest populære emnene for museumsgjester i Skandinavia. Anlegget er attraktivt for barn som vil lære seg hvordan vikingene utnyttet naturen og påvirket landskapet gjennom å frakte planter, dyr og stein.
Interkulturell utveksling er ikke er noe nytt, Allerede for tusen år siden tok vikingene suvenirer fra plante- og dyreriket med seg hjem fra reisene. Eksempler er koriander, fersken, påfugl og silke. Noen vekster ble importert, mens andre kom i form av frø som fulgte med skipenes ballast. En eksportartikkel fra Norge i den aktuelle perioden er kleberstein, som bl.a. ble brukt til gryter.
Årlig arrangeres Vikinghagens dag, med matlaging, plantefarging og demonstrasjon av ulike håndverksteknikker. Alt handler om å levendegjøre naturens betydning i vikingtiden.
Nyttigere enn nyttig
Lin er en ettårig plante som har vært dyrket i minst 10 000 år. Lin er blitt brukt til å fremstille olje og som fiberplante til bruk i tekstiler og tau og mye annet, mens linfrø har vært brukt som kosttilskudd. Carl von Linné ga planten artsnavnet Linum usitatissimum, som betyr det svært nyttige linet.
Den sjeldne blåfargen
Garn og tekstiler ble oftest farget med stoffer fremstilt av planter, en kunst som blir demonstrert i Vikinghagen på arrangementet Vikinghagens dag. Den vanskeligste fargen var blå. Den eneste europeiske planten som gir blått fargestoff er vaid. Den har vært i bruk siden romersk tid. Blåfargen ble laget gjennom flere trinn med illeluktende gjæring og oppløsning av det ferdige fargestoff i urin. Under utgraving av Osebergfunnet fant man en liten eske med frukter og frø av vaid. (Kilde: www.urtekilden.no)
Her finner du Vikinghagen
Pilehagen
Pilehagen er en barnevennlig hage der gjerder, huler, skulpturer og tunneler er laget av levende pil. Her finner du mange sorter av pil, som er i slekt med selje og vier, og mange forskjellige flettemetoder. Gjerder og vegger blir helt tette og grønne hvis grenene som vokser ut blir flettet inn i gjerdet igjen. Hvis man vil ha et mer åpent gjerde der man ser flettverket tydelig, knipes de nye skuddene av. Pilehagen er først og fremst en hage for barna, men vi håper også at den kan inspirere til bruk av pil i egen hage.
Pilehagen var en gave fra Botanisk hages Venner i forbindelse med jubileumsåret 2014 da Botanisk hage feiret 200 år.
Pileskulpturer
I 2014 ble det også satt opp en serie skulpturer i pil, utført av den engelske kunstneren Tom Hare. De mest synlige finner du langs veien mellom Tøyen hovedgård og Oldemors hage/museumsinngangen. De viser lønnefrukter i kjempeformat. Tom Hare har latt seg inspirere av Alice i Eventyrland.
Klimahagen
Klimahagen er Botanisk hages avdeling for de yngste og åpnet sommeren 2021. Klimahagen er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset.
Foto: Jarli&Jordan
Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.
Sveiv på lyttestasjoner og hør små fortellinger om vær, natur og årstider.
Kjenn på den lyse og den mørke steinen. Kjennes de ulike? Legg deg i himmelnettet og se opp på skyene og trekronene.
Regner det? Stå under Klimahusets foss som renner fra taket og ned i bekken og videre inn i et regnbed hvor det er etablert en flomskogmark, naturens egen flomdemper. Dette er et eksempel på hvordan naturen håndterer ekstremvær.
Sentralt plasser ved inngangen til Klimahuset finner du også en 1,7 tonn stor sandstein fra Svalbard. Den har fossile avtrykk av løvtreblader som publikum inviteres til å utforske.
Se geolog og museumsformidler Anne Birkeland fortelle om fossilsteinen i denne lille filmen fra Klimahagen.
Steinhagen
En utendørs utstilling om geologi. Bli med på en geologisk tidsreise hvor barna kan få ta og føle på ulike steiner.
I Steinhagen utforskes Norges geologiske historie over 3 milliarder år gjennom store, fargerike steiner og imponerende strukturer. Her lærer man hvordan man kan tolke steiner for å forstå deres opprinnelse, samt sammenhengen mellom geologi og viktige mineralressurser som metaller.
Steinhagen er gratis og åpen for alle, men hovedmålgruppen er barn. Utstillingen er tilrettelagt slik at barn kan oppdage steinenes verden gjennom sanser og bevegelse.
Bilder fra Steinhagen
Steinhagens tre deler
Steinamfiet
Amfiet er bygget i ringerikssandstein og inneholder innfelte steinblokker som viser spor fra siste istid. Her kan skoleklasser og andre møtes, og det er mulighet for å ha arrangementer her, enten vi vil samles om kultur eller natur. Amfiet er også starten på den geologiske historien om Norge.
Steinstien
29 store, flotte steiner forteller oss den 3 milliarder år lange historien om hvordan Norge ble til. Det har vært fjellkjeder som har steget opp av havet, vulkanutbrudd og malmdannelser. Vi ser vitnesbyrdene om de første spor av liv, og den største oppblomstringen av flercellet liv i Jordens historie og hvordan ny jordskorpe er dannet, og vi ser rester av enorme fjellkjeder.
Rasteplasser og skulpturer
Bord og benker av flate steiner omgitt av ekstra store, fargerike og skulpturelle steiner. En stein kommer fra Nidaorsdomens restaureringverksted og viser små skulpturer av dyr laget av billedhuggere til Nidarosdomen. Midtveis på denne strekningen kommer Steinhagens største stein til å ligge; en skulptur i larvikitt formet av billedhugger Martin Kuhn.
Møt Petter Padde
En av steinene i Steinhagen er en kleberstein hvor det er hugget ut en rekke ulike figurer, som Petter Padde. Steinen er formet av steinhoggere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Lær mer om arbeidet med steinen i filmen under.
Historien bak klebersteinen
Klebersteinen i Steinhagen er laget av steinhuggere ved Nidarosdomen. Møt steinhuggeren Johannes mens han jobber med steinen i sitt atelier i Trondheim.
Fakta om prosjektet
Åpnet for publikum 30. mai 2024
Permanent utendørsutstilling om geologi
34 steiner som forteller om Norges geologiske historie over 3 milliarder år
Inndelt i tre deler - Steinamfiet, Steinstien og Rasteplassene
Brutto areal: Ca. 1000 m2
Landskapsarkitekt: Landskaperiet
Finansiert av Sparebankstiftelsen DNB
Alle steinene er gitt som gave til museet av private grunneiere, bergverks- og gruvebedrifter og institusjoner.
Samling og bevaring
Botanisk hage er en vitenskapelig samling av 4500 planteslag. Truede arter tas vare på gjennom såkalt ex situ-bevaring og Den Nasjonale frøbanken. Vi utveksler også frø med botaniske hager verden over. Hagen er med i Nasjonalt nettverk for botaniske hager.
Lær mer om plantene
Vi er glad i alle plantene våre, men enkelte fortjener litt ekstra oppmerksomhet og har fått sine egne presentasjoner. Hageutforskeren er en database med alle hagens planter med kart.
Botanisk hages Venner
Venneforeningen fremmer kjennskap til og interesse for Botanisk hage, samt styrker og støtter hagens aktiviteter. De gjør et utrettelig arbeid for hagen.
Flere artikler
https://www.nhm.uio.no/utstillinger/botanisk-hage/index.html